Ogiek - sol som gud, månen dens kone og stjerne deres barn



Det er mange som kommer for å bli bedt for når Jan inviterer folket frem


Forrige søndag dro vi sammen med Jan til Ogiek stammen. Vi forlot Kisumu by med yrende liv, markeder, tarfikkerte veier og ut på landsbygda. Ferden gikk forbi store sukkerplantasjer og deretter videre opp i høyden der de store farmene med vidstrakte tepper med teplanter ligger. Ytterligere opp i høyden kom vi fram til Ogiek stammens nye hjem. Og godt er det at Jan har en terrengbil ellers ville vi umulig kommet fram!

Etter gudstjeneste ble vi invitert med inn for å rådslå. En av ledrene fortalte at stammen hadde bodde inne i de dype urskogene inntil 2005 da de kom i kontakt med Jan. De hadde minimalt med kontakt med omverdenen og levde av jakt og sanktning av det skogen tilbød. De ba hver natt til til solen om at den måtte stå opp neste dag og fryktet for solens gudommelige kraft. Månen var solens kone og stjernene trodde de var barna. Underlig å tenke på at dette var i 2005! På samme tidspunkt ble de jaget ut av skogen av myndighetene.

Jan har har evangelisert og folket har kommer til tro! Han har bygd kirke og ansatt pastor. Skole er også på plass slik at barna kan lære og lese. Tanken er at stammen selv etter hvert skal finansere dette, men en utfordring er at stammen ikke bruker penger, de bytter jordbruksprodukter. Dermed får ikke kirken inn kollekt i vanlig fortand, men en maishaug lå i det ene hjørnet!

Underlig å vite at det fortsatt finnes slike folkegrupper i Kenya, et av Afrikas med velutviklede land.  Før vi reiste spiste vi finfin middag med nyslaktet høne og andre godsaker!

Å bli tatt bile av er enda mer populært enn å speile seg i Jans bil!